Nå er Jerntid ferdig
I 2021 tildelte Kulturrådet en gruppe museer (Aust-Agder museum og arkiv, Norsk Bergverksmuseum, Vestfoldmuseene, Østfoldmuseene, og Arkivverket), ledet av Næs Jernverksmuseum, drøye 2 millioner kroner over tre år. Midlene skulle gå til forskningsprosjektet «Jerntid. De gamle jernverkene og de nye bærekraftsmålene». Prosjektet er nå ferdig.
Prosjektet hadde som mål å publisere minst åtte fagfellevurderte artikler fram til prosjektslutt. Til nå har 12 fagfellevurderte artikler enten blitt publisert eller er antatt til publisering, og 2 artikler er sendt inn til norske tidsskrift med fagfellevurdering, men utfallet er fortsatt ukjent.
Prosjektleder Frank Meyer har skrevet brorparten av artiklene, to av deltakere har til sammen publisert to artikler (Haugland og Vadum), ellers har prosjektdeltakerne skrevet en artikkel hver (Sandstrøm, Stormark og Søyland). Prosjektdeltakerne har i tillegg formidlet prosjektet og sine funn i avisartikler og i foredrag.
Her kan du lese Prosjektleder Frank Meyers innledning i Heimen De gamle jernverkene i lys av FNs bærekraftsmål
Artikler
Økonomisk ulikhet og sosial konflikt på Næs jernverk rundt 1800, Arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelse på Agder 1500-2020. Meyer, F. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 2022: 79–118.
Sosial uro og konflikt på Næs Jernverk 1782–1823. Meyer, F. i Fortuna 8, 2023 (publisert primo desember 2022): 94–123.
Die Entwicklung der wirtschaftlichen und sozialen Ungleichheit in der norwegischen Eisenhütte Baaseland/Næs im 18. Jahrhundert. Meyer, F. i Der Anschnitt. Zeitschrift für Kunst und Kultur im Bergbau, 3, 2023: 251–267.
Endring av menneskers tidserfaringer under industriens inntog i jordbrukssamfunnet. Eksemplet Holt sogn og Baaseland/Næs jernverk 1665–1844. Meyer, F. Historisk tidsskrift 103, 2024: 141–157.
Hva vet vi om kvinner på Næs jernverk? Meyer, F. i Fortuna 9, 2024: 28–62.
Jern i lasten. Logistikk ved Eidsfoss verk i det 19. og 20. århundre. Søyland, K. R. i Vestfold i verden. Maritime beretninger fra museer og arkiv. Kontekst og tanke, nr. 2, 2024: 214–238
Jernverkets havn Næs jernverk og Tvedestrand i første halvdel av 1800-tallet. Haugland, H. og Vadum, K. Heimen 2, 2025: 172–188.
Omforming av menneskenaturen: Hvordan jordbruksfolk ble til jernverksarbeidere. Meyer,F. Heimen 2, 2025: 122–135.
Jernverk som håndverksmessige, naturvitenskapelige og kulturelle kunnskapssteder: Eksempelet Båseland og Næs 1665–1884. Meyer, F. Heimen 2, 2025: 156–171.
Støpejernsovnenes form og varme. Ovner og varmeteknologi 1850 til 1940. Stormark, H. W. Heimen 2, 2025: 136–155.
De gamle jernverkene slukte skogen. Meyer, F. i Agderposten, 3. september 2021.
Jern(verks)kvinnene i en mannsverden. Meyer, F. i Agderposten, 25.6.2021.
Mektige og avmektige jern(verks)kvinner. Meyer, F. i Fortid, 3, 2021
Kvinnelige jernverkseiere i Norden i tidligmoderne tid. Sandstrøm, K. Foredrag pa Eidsfos. Vestfoldmuseene, 8. mars 2025