I Store norske leksikon kan vi lese at «Stål har bidratt mer til den moderne sivilisasjon enn noe annet metall, og på verdensbasis er det bare olje som utgjør mer i pengeverdi enn stål». Stål er en legering av jern og egenskapene varierer bl.a. etter innholdet av karbon og andre legeringsstoffer. Blant ulike typer stål, er digelstål et stål av spesielt høy kvalitet og velegnet til kniver, redskaper og maskiner.

Produksjonsmetoden for digelstål ble gjenoppdaget og videreutviklet av Benjamin Huntsman i England på 1740-tallet. Huntsmans prosess økte tilgangen på kvalitetsstål, og la et vesentlig grunnlag for den industrielle revolusjonen. Digelstål har en spesielt høy kvalitet og er en legering av jern og karbon.

Selve bygget ble påbegynt i 1859 og produksjonen av stål startet antakelig i 1863. Produksjonsbygningen er oppført i tre og bindingsverk. Yttervegger reist med «egenprodusert» slaggstein. Bygget har trolig endret form opp gjennom årene i takt med br… — Selve bygget ble påbegynt i 1859 og produksjonen av stål startet antakelig i 1863. Produksjonsbygningen er oppført i tre og bindingsverk. Yttervegger reist med «egenprodusert» slaggstein. Bygget har trolig endret form opp gjennom årene i takt med bruk og utvikling i stålproduksjonen.

AS Jacob Aall & Søn startet på 1860-tallet med produksjon av stål, det såkalte «Aall-stålet», og var det eneste jernverket i Norge som spesialiserte seg på fremstilling av denne typen høykvalitetsstål. Digelstålverket på Nes Verk er derfor et unikt kulturminne og det eneste i sitt slag i Norge. Det er bare to komplett bevarte digelstålverk i Europa; det ene på Nes Verk og det andre i Sheffield i England.

Nicolai Benjamin Aall arbeidet iherdig i flere år med fremstilling av stål, og startet først opp med produksjon av «blemmestål» i sementeringsovner. Dette stålet ble brukt i valseverk, til trådtrekking (kardewire) og geværpiper ved Kongsberg våpenfabrikk. Blemmestålet ble senere råstoffet til produksjonen av digelstål. Det er noe usikkert når selve produksjonen startet, men i 1865 leverer verket den første prøvekanonen til forsvaret. Senere ble det flere leveranser til forsvaret, bl.a. 11 kanoner i 1869. Til sammen leverte Næs ca. 130 kanoner fram til 1878. I tillegg leverte de prosjektiler til kanonene.

I fyr og flamme på Stålovnen: produksjon av digelstål

Stålproduksjonen var en omstendelig prosess. Den startet ved at råjernet fra masovnen ble smidd til stangjern i hammeren, og siden videreforedlet til “blemmestål” i en egen ovn. Deretter ble metallet slått i biter og sortert etter kvalitet. Til slutt ble bitene smeltet i digler, dvs. store leirkrukker med lokk. Det flytende stålet ble støpt til barrer som ble smidd eller valset ut til stenger. Stålet ble også støpt til maskindeler eller andre ferdige produkter.

Stålovnen var uten tvil det “hotteste” stedet på hele jernverket. Arbeidsantrekket besto av sko med trebånner og våte striesekker til å dekke kropp, armer og bein med. Her kunne man risikere at klærne tok fyr.

I digelstålverket, eller på «Stålovnen» som det het på folkemunne, hadde verket åtte koksfyrte smelteovner i 1867. Ovnene var plassert i kjelleren og varmet hver opp fire digler. Selve smeltingen av stålet i diglene tok fire til fem timer. Da var stålet flytende og klart til støping. Diglene ble satt tilbake i ovnene og nye mengde råstoff ble varmet opp og smeltet. Tre smeltinger med de samme diglene ble gjort hver dag, til sammen ca. 1100 kg, dvs. ca. 35 kg stål i hver digel.

Hvorfor satset jernverket på digelstål?

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble konkurransen fra utenlandske jernverk så stor at de norske verkene la ned sin jernproduksjon. Det var umulig for verk i Norge å være konkurransedyktige på pris, så Aall satset på kvalitetsstål basert på den gode malmen i distriktet.

Det ble innhentet fagarbeidere fra England til jobben, både for å betjene hammerne og til oppbygging og drift av ovnene. På Nes Verk er det fortsatt et hus som er oppkalt etter den mest sentrale av disse fagarbeiderne, George Woodfield. Aall brukte selv stålet i bedriftens mekaniske verksted og det ble solgt til både England, Frankrike og Amerika. På 1900-tallet og til nedleggelsen i 1959 var kvalitetsstål verkets hovedprodukt.

Snittegning av Digelstålverket med hvelv i kjelleren og ovner, produksjonslokale til høyre og “pauserom”/kontor til venstre. Bygget er sentrert rundt den store rektangulære teglsteinspipen, som strekker seg fra hvelvet og ovnene i kjelleren opp gjen… — Snittegning av Digelstålverket med hvelv i kjelleren og ovner, produksjonslokale til høyre og “pauserom”/kontor til venstre. Bygget er sentrert rundt den store rektangulære teglsteinspipen, som strekker seg fra hvelvet og ovnene i kjelleren opp gjennom gulvet til produksjonslokalet og videre over taket.

I dag fremstilles stål med tilsvarende kvalitet i elektriske ovner med større kapasitet og bedre muligheter for raffinering.

Kilder

Digitalt museum: https://digitaltmuseum.no/021058483054/digelstalverket

Store norske leksikon

Egen museumsguide, hefte om Næs Jernverk 1665-1959

Hans Kristian Helseth, Næs jernverk : innføring av ny teknologi i jernverksdriften. Hovedoppgave i historie. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2001

Ragnar Løchen, Stålproduksjon ved Næs Jernverk i tidsskriftet Fotruna nr. 3, 2007, s. 85.

Skal det være en kanon?